SIØA · analyse 01 · samferdsel · Vestlandet
I 2012 anslo KS1 at tunnelen kostet 1,5–2,1 mrd. (2011-kroner) og ga et prissatt underskudd på 390–910 mill. I 2026 ligger Kystverkets kostnadsramme på ca. 8,5 mrd. (prisjustert) — mens nyttekomponentene i stor grad er de samme. Skru på kostnader, nytte, trafikk og diskontering for å regne hjem om gapet kan lukkes — eller om prosjektet er samfunnsøkonomisk forsvarlig.
Kilder: KS1 vedlegg 4 (2012) · Kystverket mars 2026 · ikke offisiell prognose
Velg et scenario som utgangspunkt, eller juster hver parameter selv. Nyttekomponentene følger KS1-strukturen; kostnadene kan settes til Stortingets vedtatte ramme (5,4 mrd.) eller Kystverkets oppdaterte anslag (8,5 mrd.). Følsomhet for rente, periode og bølger interpoleres fra kapittel 2.3 i ks1_stad.pdf.
—
Fiskeri, trygghet, turisme m.m. — ikke tallfestet i KS1, men kan avgjøre om prosjektet bør gjennomføres.
| Komponent | Nåverdi (mill. 2026-kr) |
|---|
KS1 tallfester ikke alle gevinster. Tabell A gir subjektive vurderinger (+ liten, ++ middels). Med 8,5 mrd. i kostnad må disse — i kroner — fylle et langt større gap enn i 2012.
KS1 (2012) anslo investeringer på 1,1–1,6 mrd. i 2011-kroner. Kystverkets oppdaterte ramme per mars 2026 er 8,6 mrd. (prisjustert, inkl. mva.) — nesten fem ganger Stortingets vedtatte ramme på 5,4 mrd. Nytteanslagene er i hovedsak uendret.
Kostnader kommer tidlig (byggeperiode), gevinster strømmer inn over tiår. Lavere kalkulasjonsrente veier framtidig nytte tyngre — men holder sjelden mot en kostnadssprekk på flere milliarder.
Offentlige prosjekter får 20 øre per krone i skattekostnad på finansieringsbehovet — en teoretisk kostnad ved at skattelagte midler brukes mindre effektivt enn private.
SIØA rekonstruerer KS1s struktur og følsomhetsankre — ikke Kystverkets eller Finansdepartementets offisielle modell. For vedtak og budsjett gjelder statens dokumenter, ikke Skravleklassens nettleserversjon.